Blogg

1 år siden

Utpakking av skolestress hos barn og tenåringer

Når et barn hater å gå på skolen, går det ut over hele livet deres. Det er tross alt der de tilbringer mesteparten av sin våkne tid. Slik kan du takle et høyt nivå av skolestress.

Tenk deg den verste arbeidsdagen du noen gang har hatt. Bilen din ville ikke starte om morgenen, så du løp for å rekke bussen, rakk den ikke og kom for sent til din første time, noe som fikk konsekvenser for hele den tettpakkede dagen. Stresset ditt blir ikke mindre av de unge klientene dine, som alle ser ut til å la sinnet gå ut over deg. Det er en forferdelig dag, men du vet at du kan endre den slik at morgendagen blir bedre. Men hva skjer når du ikke kan endre det? Det er virkeligheten for et barn som hater skolen.

Skolen er for barn det samme som arbeid er for voksne: en viktig del av hverdagen som kan være givende, men også svært stressende. Barn og tenåringer tilbringer mesteparten av sin våkne tid på skolen, akkurat som vi tilbringer mesteparten av vår våkne tid på jobben. Omgivelsene våre påvirker den psykiske helsen vår – det er uunngåelig – og som et resultat kan stress bli et barns dominerende assosiasjon til skolen.

Som terapeuter kan vi bli bedt om å hjelpe våre unge klienter med å navigere i skolestresset, men først må vi forstå dets røtter hvis vi skal kunne hjelpe barna med å håndtere stresset sitt.

Stressfaktorer på skolen

Tenk tilbake på din egen skoletid, uansett hvor lenge det er siden. Hvordan var det for deg? Følte du deg lettet over å ta eksamen? Flyttet du skole? Hvordan var vennegruppene dine? Ble du mobbet? Følte du noen gang at du ikke var smart nok? Følte du et altfor stort press for å lykkes? Det samme stresset som vi opplevde på skolen har ikke forsvunnet, men det har blitt forsterket av andre problemer, som sosiale medier.

Yngre barn kan oppleve stress når det gjelder å holde tritt med skolearbeidet og få anerkjennelse fra lærerne, i tillegg til å passe inn blant jevnaldrende og føle seg akseptert. Tenåringer må forholde seg til alt dette, i tillegg til andre komplekse ting som identitet, gruppepress, akademiske prestasjoner og truende beslutninger om karriereveier og planer for tiden etter endt utdanning.

Voksne som opplever et forferdelig arbeidsmiljø, kan søke seg til andre steder og gjøre en endring relativt raskt. Barn er fanget på skolen til de er ferdige med utdannelsen, noe som gjør det enda viktigere å utstyre dem med verktøy for å håndtere stress effektivt og forbedre skoleopplevelsen.

Hvorfor foreldre er så viktige i terapi

Stressfaktorer for barn på skolen kan blant annet være

Akademisk press: Bekymringer for å holde tritt med skolearbeidet, prestere godt på prøver og oppfylle høye akademiske standarder.
Sosial dynamikk: Utfordringer med vennskap, mobbing, følelsen av å bli holdt utenfor eller sosial angst.
Relasjoner til lærerne: Vanskeligheter med å føle seg støttet eller likt av lærerne.
Usikkerhet om fremtiden: Bekymring for fremtidige karrierevalg, studiesøknader og planer etter endt utdanning.

Foreldredynamikkens kompleksitet

Dana* hatet skolen fordi hun ble hånet av medelevene for dialekten sin og brillene sine. I begynnelsen var hun ivrig etter å bidra i timene da hun begynte på den nye skolen, men hun ble snart stille da klassekameratene gjorde narr av måten hun snakket på, og kopierte det hun sa, men med en overdrevet aksent. De lot som om de ikke så hvor de gikk, og dunket inn i ting, som om de var Dana* uten brillene hennes. Ingen hadde noen gang gjort slike ting mot henne på den forrige skolen, og hun begynte å mislike foreldrene sine for at de hadde fått henne til å flytte til et nytt land der folk behandlet henne på denne måten.

Hun begynte å gjemme seg på toalettet for å gråte, fordi hun ikke ville bli ydmyket for det også. Løsningen ble å slutte å si noe i timene, for så å få kritikk av lærerne i karakterene om at hun var for stille og burde delta mer. Dråpen som fikk begeret til å renne over, var da hun fant ut at noen av jentene i klassen hadde laget en TikTok der de gjorde narr av henne, og som hadde fått titusenvis av visninger. Hun følte at medelevene og lærerne hatet henne, og begynte å late som om hun var syk bare for å slippe å gå på skolen. Hun ville ikke gjøre foreldrene sine opprørte ved å fortelle dem hvor dårlig hun hadde det, for hun visste hvor stresset de var etter den store flyttingen.

Ikke alt skolestress fører til at barna hater skolen. Robin* likte skolen – veldig godt, faktisk. Han likte ikke skoleferiene noe særlig, for han ville heller lære, noe som er uvanlig for en 17-åring. Han var veldig skoleflink, utmerket seg i alle fag, var med på stjernelaget i debatt og drev en rekke veldedighetsaksjoner. Han var godt likt, ble alltid invitert på fester og hadde alltid en gruppe venner rundt seg. Skolen var imidlertid en stor kilde til stress for ham. Han hadde siktet seg inn på å studere ved et Ivy League-universitet og planla å studere medisin. Det var stor konkurranse om plassene, og han var klar over at det ikke spilte noen rolle hvor gode karakterer han hadde – alle andre søkere hadde gode karakterer. Han måtte ha de beste karakterene hvis han skulle ha en sjanse. Det hjalp heller ikke at foreldrene hans bare syntes å gi uttrykk for hvor stolte de var av ham når han utmerket seg. De skrøt alltid til vennene sine om at gutten deres skulle begynne på Yale.

Resultatet ble at Robin* kuttet ned på søvnen for å bruke mer tid på studiene. Han reduserte også tiden han tilbrakte sammen med venner, og valgte å gå på ekstratimer i stedet. Han slettet sosiale medier for å kunne fokusere på skolearbeidet. Han fikk panikkanfall hvis han fikk «dårlig» score på en prøve, selv om hans oppfatning av å få dårlig score ville være de fleste andre elevers drømmescore på en prøve. Han begynte å miste nattesøvnen, ute av stand til å roe tankene: Hva om han ikke kom inn på studiet? Hva om hans førstevalg av universitet avviste ham? Hva ville foreldrene hans si?

Hvordan kan terapeuter hjelpe?

Etter å ha identifisert de grunnleggende årsakene til det skolerelaterte stresset, er neste skritt å hjelpe våre unge klienter med å finne mulige løsninger. Denne samarbeidstilnærmingen er avgjørende for å styrke dem. Selv om vi kanskje ser en enkel «løsning», er vi ikke de metaforiske støvlene på bakken. Det er tross alt de unge som må håndtere stresset og de potensielle konsekvensene hvis en løsning ikke fungerer.

Et av de mest verdifulle verktøyene barn og unge kan lære seg for å håndtere skolestress, er mindfulness. Mindfulness fremmer en større følelse av ro og emosjonell motstandskraft og kan praktiseres når som helst og hvor som helst, ved hjelp av teknikker som fokusert pusting, meditasjon og økt bevissthet. Ved å bruke mindfulness-teknikker kan unge mennesker håndtere stressreaksjonene sine mer effektivt.

Mindfulness kan ikke få problemene som forårsaker stress til å forsvinne, men mindfulness hjelper barn og unge til å bli mer oppmerksomme på sine egne tanker og følelser, og reduserer dermed angstnivået. Når barn nærmer seg problemer med en roligere tankegang, kan de ta mer gjennomtenkte beslutninger og reagere på konflikter med ro i stedet for stress. Dette kan føre til en mer positiv opplevelse av skolen.

Skolestress er et viktig tema som ofte blir neglisjert eller avfeid med at det er «noe vi alle må gjennom». En negativ skoleerfaring kan være svært skadelig for et barn, med varige effekter langt inn i voksen alder. Som terapeuter har vi muligheten til å hjelpe våre unge klienter med å navigere i disse utfordringene og vise dem hvordan de kan bygge opp mental motstandskraft for å takle de utfordringene som skolen byr på.

Leter du etter terapiressurser som kan bidra til å fremme mindfulness hos dine unge klienter? Gå til butikken vår for å se vårt utvalg av CBT-ressurser for terapeuter som jobber med barn og tenåringer. Våre arbeidsbøker kan lastes ned og er fulle av aktiviteter som arbeidsark for kognitiv atferdsterapi i PDF-format og mindfulness-aktiviteter for barn og tenåringer.