Hvordan hjelpe barn med å bryte vaner som tilfredsstiller andre

Tenk på en gang i livet ditt da du sa ja til å gjøre noe selv om du egentlig ikke hadde lyst til det. Kanskje var det å si ja til å påta deg enda flere oppgaver på jobben. Kanskje var det å stappe et annet barn inn i den tettpakkede timeplanen din fordi de trengte akutt hjelp. Kanskje var det til og med noe trivielt, som å gå med på å handle mat på vei hjem, selv om du hadde hatt en forferdelig dag og bare ville slappe av.

Våre unge kunder, uansett alder, har også gått gjennom dette. Det er gjenkjennelig for nesten alle. Og vi vet hvordan vi føler oss etterpå. Som om vi er lettlurte. Som om vi ikke er i stand til å si nei. Som om vi er en dørmatte som folk kan tråkke på.

Og som en dørmatte sier vi ikke ifra.

Vårt ønske om å gjøre andre mennesker lykkelige – people-pleasing – ender opp med å gjøre oss ulykkelige.

Det er stor sannsynlighet for at du støter på en people-pleaser i praksisen din. Her er hva du bør se etter.

Hvilke typer mennesker du vil møte i praksisen din

1. Den beste vennen

Matthew* ønsket å være den beste vennen han kunne være. Matthew* hadde mange venner, forståelig nok. Han var en hyggelig gutt, populær og alltid klar til å hjelpe. Og han hadde venner som utnyttet det. Matthew* ble alltid bedt om å dele leksene sine, som han gjorde flittig hver dag. Han var redd for å si nei og bekymret for at han ville støte seg bort fra vennene sine hvis han sa nei, og derfor ga han fra seg leksene hver eneste gang. Han følte seg irritert og utnyttet, noe han bare delte med meg, terapeuten hans. Han kunne aldri drømme om å si det til vennene sine.
Hans harme vokste og vokste for hver gang han ble bedt om lekser, men han sa aldri nei, av frykt for å bli utstøtt av vennegjengen. Matthew* så ikke hvilke problemer han skapte ved alltid å si ja. Vennene hans begynte å få dårligere karakterer fordi de ikke forsto oppgavene, noe som ville blitt bedre hvis de hadde gjort leksene selv. Men han var fornøyd, så lenge vennene fortsatte å være sammen med ham, selv om det betydde at han ble utnyttet.

2. Den perfekte student

Alana* var et portrett av en perfekt student. Karakterene hennes var fantastiske, hun kom alltid presis til timen, hun gjorde mer enn hun kunne med alle prosjektene sine, og man kunne alltid stole på at hun hadde hånden i luften, klar til å svare på alle spørsmål lærerne stilte. Karakterene hennes var alltid strålende, og det sto alltid hvor fantastisk hun var. I lunsjpausene pleide hun å bli igjen for å hjelpe til med å rydde opp etter medelevene sine, siden arbeidsplassen hennes selvsagt var feilfri.
Alana* kom til meg fordi hun slet med angst. Perfeksjonismen, som var drevet av et ønske om å gjøre lærerne til lags, førte til at hun neglisjerte sine egne behov og interesser. Hun ville heller være sammen med vennene sine i lunsjen enn å rydde opp etter de rotete klassekameratene sine. Hun ønsket bare at læreren skulle si noe sånt som «Å nei, Alana*, gå ut og slapp av. Neste gang må de som roter, bli igjen.» Men det gjorde læreren aldri, så hun fortsatte å hjelpe til. Hun elsket å få karakterene sine der det sto hvor hjelpsom og snill hun var. Når læreren så ut til å være i dårlig humør, brukte hun hele dagen på å bekymre seg for hva hun hadde gjort galt.

3. Det mest hjelpsomme barnet

Felicity* ble ofte kalt «en gammel sjel» eller «klok av alder». Hun likte komplimentene og forsto at hun fikk dem fordi hun var så hjelpsom hjemme, akkurat som en voksen. Hun visste hvor hardt foreldrene jobbet, at de jobbet sent og kom utslitte hjem, så hun stilte opp for å hjelpe søsknene sine der det var mulig. Det tok form av ekstra husarbeid, lek med småsøsknene og å få middagen i gang med det hun kunne gjøre, som å vaske opp skitne gryter som skulle brukes. Noen ganger sa moren at hun var et «naturtalent» når det gjaldt oppdragelse, og det gjorde henne så stolt.
Når søsknene kranglet, trådte Felicity* inn som megler. Foreldrene overøste henne med ros når hun hjalp til, men etter en tid begynte de å ta hjelpen hennes for gitt. De kunne skjelle henne ut hvis hun ikke meklet i en krangel mellom småsøsknene. Foreldrene klaget over at middagen ble ferdig senere fordi de måtte ta oppvasken først fordi Felicity* ikke rakk den i tide. Slike kommentarer gjorde henne skikkelig sint. Hun tok oppvasken 90 prosent av tiden, men noen dager hadde hun ekstra lekser som måtte gjøres først. Hun følte at hun ikke ble satt pris på, og bitterheten vokste. Hun ble tatt med til terapi fordi hun hadde begynt å virke «mutt» på foreldrene.

Den høye kostnaden ved å tilfredsstille folk

Å tilfredsstille andre fører til tap av selvrespekt og selvverd. Barn, tenåringer og voksne som gang på gang setter andres behov foran sine egne, begynner å føle seg usynlige og undervurderte, noe som fører til følelsesmessige problemer som tristhet, bitterhet eller angst. Selvfølelsen deres begynner å bli avhengig av meningene til dem de prøver å tilfredsstille, og når de positive bekreftelsene tørker inn, noe de uunngåelig gjør, går de som tilfredsstiller andre, inn i en emosjonell spiral.
Å hele tiden søke godkjenning fra andre og prøve å begrense ubehag eller forhindre konflikter hos andre mennesker kan skape flere problemer. Det hindrer evnen til å utvikle en sterk selvfølelse og selvstendighet, siden så mye av selvrespekten er avhengig av andres tilbakemeldinger.
Det har en høy pris å være menneskekjærlig. Det kan til og med føre til at man blir mindre respektert av dem man prøver å tilfredsstille, fordi det ikke finnes noen grenser.

Å lære å si nei

Som terapeuter vet vi hvor viktig det er å si nei, selv om vi noen ganger strever med det selv. Å si nei er en bekreftelse på selvrespekt som anerkjenner at vår tid og energi tilhører oss selv like mye som den tilhører andre. Å si nei betyr ikke at vi aldri vil bry oss om andre eller sette deres behov foran våre egne.
Å si nei betyr at vi finner en balanse mellom andres behov og våre egne behov.
Å sette grenser er en viktig ferdighet som må læres for å hjelpe våre unge klienter med å kommunisere til andre at deres egne behov og prioriteringer også er viktige. De kan føle at dette er egoistisk. For en person som har dypt rotfestede vaner med å tilfredsstille andre, vil dette sannsynligvis føles veldig egoistisk i starten. Vår jobb er å hjelpe dem til å se at det ikke er egoistisk å ta vare på seg selv. Det handler om selvoppholdelse og om å utvikle en sunn og helt nødvendig følelse av egenverd.

Det er ikke lett å bryte vanen med å tilfredsstille andre, men det er avgjørende for følelsesmessig velvære, uansett hvor gammel du er. Ved å lære våre unge klienter å sette grenser og forsvare seg selv, gir vi dem ferdigheter som vil gi dem gode forutsetninger for å lykkes gjennom hele livet. Det er viktig å gjøre andre lykkelige, men det er minst like viktig å gjøre oss selv lykkelige.

Vi har utviklet flere arbeidsark som er tilgjengelige i pakkene i butikken vår, og som hjelper barn med å lære å si nei. Sammen med ressurser som arbeidsark med positive affirmasjoner (PDF) eller aktiviteter som hjelper deg med å endre negative tanker til positive tanker, har vi ryggen din. Vi har laget mange arbeidsbøker for kognitiv atferdsterapi, inkludert mindfulness-teknikker for tenåringer og barn.